Midnatt ved tjernet
Det var en av de nettene i juli der varmen aldri ga seg. Tropesommer, 24 grader klokka halv tolv på kvelden, og lufta på Romtjern luktet fortsatt av soloppvarmet furu og myr. Vi hadde bålet i gang nede ved vannkanten, men det var egentlig for varmt til å sitte så nær. Ølflaskene var lunkne, og latteren kom lett og litt hes etter timer med sol og vodka-mikser.
Helene var den som sa det først. «Jeg gidder ikke svette ihjel lenger. Hvem blir med på å bade?» Hun trakk av seg den tynne sommerskjorta uten å vente på svar, stod der i bare sort truse og lo mot oss. Anne fulgte etter nesten umiddelbart den lille, fregnete jenta med krøllete hår som alltid virket litt for tøff for sin egen størrelse. Hun kastet bh-en i en bue ut i lyngen og løp mot vannet med et hyl.
Lars, Petter og jeg så på hverandre et sekund. Så dro vi av oss klærne også. Ingen sa noe om det, det var bare naturlig den kvelden. Naken hud mot den varme natta, fem kropper som gled ut i det mørke, speilblanke vannet. Romtjern var fortsatt badetemperatur, nesten som en stor, levende kropp rundt oss.
Det begynte uskyldig. Lek, plasking, armer og bein som traff hverandre under vannet. Men latteren ble lavere, pustene tyngre. Helene svømte bort til Petter først, lente seg bakover mot brystet hans mens han holdt rundt livet hennes. Jeg så hvordan hånden hans gled nedover magen hennes, sakte, uten å skjule noe. Anne hadde allerede vridd seg rundt Lars, kysset ham hardt mens beina hennes lå rundt hoftene hans i vannet.
Jeg kjente Tony presse seg inntil meg bakfra mens vi sto der ute på grunt vann. Han var hard mot ryggen min, og jeg snudde meg, lot leppene våre møtes mens hendene mine fant ham under vannflata. Det var som om noe løsnet i oss alle samtidig.
Vi kom oss opp på land, dryppende, uten å bry oss om håndklær. Lyngen var myk og varm under oss. Helene la seg ned først, trakk Petter over seg, men strakte samtidig ut en hånd mot Lars. «Kom hit,» mumlet hun. Snart var det bare kropper som flettet seg sammen i halvmørket.
Anne satt oppå Lars, red ham langsomt mens hun lente seg bakover og lot Tony kysse halsen hennes. Jeg knelte foran henne, lot tungen gli over brystene hennes mens hun stønnet høyt og utålmodig. Helene hadde begge Petter og Lars nå først skiftet hun mellom dem med munnen, deretter styrte hun dem begge inn i seg. Lars lå under, Petter bak. Hun skalv da de fant rytmen, den doble fylden som fikk henne til å gispe navnene deres om hverandre.
Jeg byttet med Tony. Anne dro meg ned på ryggen, satte seg over ansiktet mitt mens hun fortsatte å ri Lars. Smaken av henne blandet seg med salt sjøvann og svette. Tony kom bak henne, presset seg inn i den stramme, våte varmen samtidig som Lars var der foran. Hun skrek ut, et rått, dypt lyd som ekkoet over tjernet. Dobbel penetrering, ingen hast, bare dype, synkroniserte støt som fikk hele kroppen hennes til å riste.
Vi byttet igjen, og igjen. Helene på alle fire mellom Tony og meg mens Petter og Anne lå ved siden av og så på, fingret hverandre til de ikke holdt ut lenger. Til slutt var det bare ett stort virvar av lemmer, stønn og varme kropper som kollapset sammen i lyngen da natta endelig begynte å bli litt kjøligere.
Vi lå der lenge etterpå, andpustne, klissete, med armer og bein flettet inn i hverandre. Ingen sa så mye. Bare latter innimellom, og lyden av tjernet som lapper rolig mot steinene.
Den natta på Romtjern ble aldri helt forklart senere. Men ingen av oss glemte den.
